Tekstene
Evangelietekst: Luk 18,9-14
Lesetekst 1: Jes 59,1-4
Lesetekst 2: 1 Joh 1,8-2,2
Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)
Synd og syndere
De tre tekstene legger ingenting imellom når de sier hvem vi mennesker er:
- Det er ikke Gud som ikke vil se oss, men synden vår som gjør at han ikke synes for oss
- Sier vi at vi ikke synder, så lurer vi oss selv
- Kun han som sa «vær meg synder nådig!», fikk bønnesvar.
De to lesetekstene slår fast at vi er syndere, mens evangelieteksten gir veiledning til hvordan syndere skal nærme seg Gud. Dagens bønn går også rett på sak: «Tilgi oss syndene våre». Paulus sier i Rom 3,10 at «Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste» (Paulus henviser her samtidig til Sal 14,3 og 53,2, så menneskets falne tilstand er et gammelt anliggende).
Jeg – en synder?
Hvordan reagerer du på sånne tekster – og disse påstandene om hvem du er? Er det sånn for deg at tekstene bare snakker om en realitet som du er fortrolig med? Eller er synd et begrep og en virkelighet som du synes det er vanskelig å forholde deg til – og du er sjeleglad for at det er bots- og bønnedag kun én dag i året?
Selvrettferdighet og guds rettferdighet
Tolleren i lignelsen fikk gode skussmål av Jesus fordi han bekjente seg som en synder som trengte nåde. Og derfor gikk han «rettferdig hjem for Gud.» Rettferdig = uskyldig. Men den andre, han som i slutten av teksten vår bare omtales som «den andre», han var fortsatt skyldig. Hovedforskjellen mellom de to bønnene, er at tolleren forstår at alle mennesker, i møte med kongen og hans standard, kommer til kort. Så tolleren slår seg skamfull på brystet, mens han ser ned i gulvet. Han har bare grunn til å være ydmyk. På grunn av ydmykheten sin kan han gå hjem som en rettferdig og uskyldig mann i Guds øyne. For en sånn mann kan Gud gjøre noe med. En ydmyk mann.
Ydmykhet er listet opp som en av DHÅs såkalte frukter i Paulus’ brev til galatermenigheten (Gal 5,22f). Fruktene er det som Gud lar skje i mennesker som lar ham slippe til.
Utfordrende bekjennelse
Tilbake til spørsmålet om hvordan du reagerer på tekstene som sier hvilken synder du er. Det ble for noen år siden tydelig hvordan mange reagerer, da debatten om syndsbekjennelsens plassering og formulering gikk i Tidsskriftet Luthersk Kirketidende. Resultatet av denne debatten er at det nå er anledning til å legge syndsbekjennelsen et godt stykke uti gudstjenesten, i stedet for å ha den som en del av innledningen. I tillegg finnes det forskjellige mildere formuleringer å velge blant, mens vi tidligere, i alle kirker og hver søndag, bekjente «lysten til det onde i mitt hjerte.» Også innledningen til syndsbekjennelsen har nå noen mildere alternativ: «I tillit til Guds nåde …», i stedet for tidligere tiders «La oss bøye oss for Gud …».
Hverdagssyndere
Tenk om vi hadde et mer avslappet forhold til synd! At ingen måtte tro om seg selv at de var noen usle krek fordi de var syndere, men at vi bare var naturlig ydmyke i møte med Gud, for å motta den oppreisningen det er å erklæres rettferdig – uskyldig. Tenk om vi klarte å hverdagsligjøre både ordet synd og virkeligheten synd. At vi gjorde det like enkelt som når vi beklager at vi kommer borti noen, der vi går og svinser i butikken. For vi følger ikke alltid med på det vi gjør. Vi kjenner heller ikke alltid konsekvensene av det vi velger. Noen ganger er det også slik at vi bevisst velger det som er ondt. Men selv da vet vi ikke alltid nødvendigvis hva vi gjør (Luk 23,34)? Likevel gjør vi alt dette så ofte at vi må innse at slike uvaner eller skrøpeligheter er hverdagen vår. Men meningen er ikke at vi skal ta til å reflektere over alle disse feiltrinnene våre, for så å la dem tynge oss ned. Da er det sunnere å være en bekjennende hverdagssynder som jevnlig erklæres uskyldig, og som etterpå kan bevege seg videre i livet, løst og ledig.
Lev frimodig videre!
Den som bekjenner, kan leve et lettere liv, med senkede skuldre. Han kan også leve et enklere liv, uten bitterhet eller med behov for å skjule seg for Gud og mennesker. Den som bekjenner, unngår også å gå i fellen det er å anklage Gud for å være streng, dømmende og urettferdig. Så gjør det til en vane å bekjenne, slik at du kan leve frimodig videre.
Til samtale
- Er du en synder?
Snakk om dette med de andre i gruppa – begrunn og forklar eller nekt og forsvar!
- Hva vil det si å være ydmyk?
- Er du en ydmyk person?
I møte med Gud?
I møte med andre mennesker?
- Har dere noen gang erfart lettelsen eller gleden over å ha bekjent en synd?
Kommer noen på eksempler?
- Hvordan kan det se ut for deg å være en hverdagssynder?