Hvem er vel jeg?

Tekstene

Evangelietekst: 5 Mos 8,7.11–18
Lesetekst 1: 1 Kor 3,4–11
Lesetekst 2: Luk 17,7–10

Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)

Æren tilhører Gud

I alle de tre dagens tekster beskrives situasjoner der vi kan komme til å ta ære for bare det som Gud skal ha æren for. I Femte Mosebok rådes israelittene til ikke å bli hovmodige pga. alt det gode Gud har gitt dem. I Første Korinterbrev er det selve troen som kan oppfattes som en prestasjon, evnen til selv å tro eller evnen til å gi andre tro. Hos Lukas sier Jesus at vi ikke kan forvente et diplom bare fordi vi har utført pliktene våre.

Arbeiderklassen

Inn i vår virkelighet, der alle som har vært med, nå skal få pokal, kan det være vanskelig å ikke bli støtt av Jesu anbefaling om at vi skal se på oss selv som unyttige tjenere. Det er heller ikke bare-bare å underordne seg og ta plassen som tjener eller arbeider, for mennesker med god utdanning, og som på mange vis ellers er vellykkede. Og selvstendige. Men denne søndagen minner oss om at vi er arbeidere og tjenere. Ikke noe annet. Ikke mer. Ikke mindre, heller.

Unyttige tjenere

Selv om det er Jesus som instruerer disiplene til å se på seg selv som «unyttige tjenere», så sier ikke han at de er unyttige. Arbeiderne er jo nyttige, det er hele vitsen med å ha arbeidere. Men det Jesus oppfordrer til, er at tjenerne selv ikke skal ha så høye tanker om sin egen rolle: «Vi har bare gjort det vi skylder å gjøre» kan vi si.

Selvinnsikt

«Hva er vel Apollos? Hva er vel Paulus?» spør Paulus selv i all ydmykhet. Det er ikke han, Paulus, som får ting til å skje, han lar seg bruke av Gud til det han lar skje. Men legg samtidig merke til at Paulus likevel ikke er redd for å si: «Bli som jeg!» (Gal 4,12). Han vet hva som er hans egen rolle og tenker ikke smått om den, men bruker seg selv som et eksempel overfor dem han underviser.

Arbeid med glede

Den som gjør det han er, er seg selv og trives med det. Den som vil gjøre det de andre er, eller være den som bestemmer hva de andre skal gjøre, han vil kave med å være en annen enn seg selv, og trivsel blir et fremmedord. Da handler det om å løfte seg selv opp, i stedet for å løfte opp Jesus, og det er tungt arbeid.

Nådens unyttighet

Selve ordet unyttig kommuniserer dårlig, unyttig er jo ingen positiv kvalitet. Men her handler unyttig om at Gud Far ikke er ute etter nytten vår; han vil ikke ha oss først og fremst pga. noe vi produserer eller kan fremskaffe for ham. 

Det er Gud som lar sin sol gå opp over både onde og gode, i kjærlighet til alle sine barn, og som lar regnet på samme måte faller over alle. Vi er ikke i stand til dette. Det er også han som frelser verden, ikke vi, for det er vi ikke i stand til. På denne måte er vi unyttige. Det er visse ting vi ikke kan gjøre. Visse avgjørende ting. 

Da er det samtidig en del ting vi slipper å ha ansvaret for, også. Å være unyttig i den forstand, er ment å være en befrielse fra det som er altfor stort for oss. Derfor kan vi kalle det nådens unyttighet. Gud er den som gjør alt vi trenger, for oss, så senk skuldrene og kjenn på friheten ved å få være en medarbeider! Nådens unyttighet.

Medarbeiderhjertet

Om vi er unyttige på den måten at det ikke er vi som står bak verken skaperverket eller frelsesverket, så er vi likevel Guds medarbeidere. Vi er Guds kropp i verden. Og selv om Guds rike vokser uten vår hjelp, så er det likevel slik at det vi gjør mot andre, det gjør vi samtidig mot Gud. Det har noe å si hvem du er og hvor hjertet ditt er. Livene våre har en effekt på verden, selv om vi ikke kunne skapt den.

Min og Guds jobb

Tekstene denne dagen setter oss ikke på plass og devaluerer oss ikke, men forklarer at Gud og vi har ulike ansvarsområder. I dette ligger det også en advarsel, siden vi har så lett for å ville ta på oss den rollen som bare Gud kan ha. Helt fra hagen, paradiset, har nemlig vi mennesker vært fristet til å ha det som egentlig bare Gud kan forvalte: «Dere vil bli som Gud», var den første fristelsen. «Som Gud?» svarte mennesket, og slo til på avtalen med den djevelske slangen.

Vi er fortsatt slik, enten når vil sette oss selv øverst i hierarkiet og være toppen av kransekaken, eller når vi vil klone mennesker, eller luke ut mennesker som vi mener ikke er bra nok. Vi ønsker fremdeles å ta de store avgjørelsene. Guds jobb. Og dette er det vi advares mot i dag. Vær den du er, og la Gud være Gud. Sånn at du kan gjøre det du kan gjøre med lave skuldre.

Nådens unyttighet – en gave til deg og meg.

Til samtale

1. Er du en som føler noe mangler, hvis du ikke blir lagt merke til og får takk/skryt for det du har gjort? 
   Hvorfor er det viktig for deg?
2. Har du funnet ut hva du er god til og hvor du passer best inn, enten det gjelder menighetsarbeid, venngjengen eller på arbeidsplassen? 
   Hvis ja: Så bra! 
   Hvis nei: Spør smågruppa, hvis du går i ei, eller spør hva de du kjenner mener om saken. Ofte ser de rundt oss det vi selv ikke legger merke til.
3. Forstod dere hva nådens unyttighet vil si? 
   Del egne erfaringer – for det er ikke uvanlig å ville ta på seg større ansvar enn det vi er i stand til.