Et liv i frihet
Tekstene
Evangelietekst: Joh 3,26–30
Lesetekst 1: Sal 67,2–6
Lesetekst 2: Gal 3,23–29
Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)
Johannes’ rolle
Disiplene kommer til å døperen og advarer ham om at han snart ikke kommer til å ha noen disipler igjen. Jesus er nemlig for tiltrekkende! Hvis Johannes skulle ha fulgt disiplenes anmodning, så hadde dette både vært å ta en plass han ikke skulle ha, og det hadde vært å ta på seg sko han ikke kunne fylle. Et annet sted sier jo Johannes at han ikke engang er verdig til å knyte sandalene til Jesus – og da langt mindre å ta dem på seg (Joh 1,27).
Så Johannes svarer disiplene: «Sier dere at alle nå går til ham? Dette var gode nyheter!» Så gjorde han et hopp og slo hælene mot hverandre. Kanskje.
Den kloke tar et steg til siden
Den kloke går til siden i tide. Johannes visste at han skulle være en religiøs leder i en avgrenset periode. Det krever styrke – særlig når de som har sett opp til deg, trygler deg om å tviholde på posisjonen. De som ser opp til deg og vil ha mer av deg. Men Johannes hadde den nødvendige styrken.
Ei overgangstid
Johannes skulle altså bare ha en midlertidig rolle, for han levde i en overgangstid. Han forholdt seg til loven Gud hadde gitt israelittene gjennom Moses. Men han introduserte samtidig ei ny tid, den tida Gud hadde lovet skulle komme, da han selv skulle bo inni oss og lede oss fra innsiden. Ei tid med frihet fra krav og andres blikk. For Johannes introduserte Jesus, han som kom for å sette fri alle dem som sitter fast, enten vi sitter fast i fortiden eller i våre egne tanke- og handlingsmønstre.
Johannesdåpen: En forberedelse
Den dåpen Johannes døpte med, var en renselsesdåp som var godt kjent for jødene. Andre folkeslag hadde også en lignende praksis, der man brukte vann på kroppen for å uttrykke en renselse av sitt indre menneske. Den rensende johannesdåpen skulle forberede folk på ham som skulle komme: Messias. Dette var deres advent.
Jesusdåpen: nytt liv og frihet
Men dåpen Jesus kom med, den som alle vi er er døpt med, er annerledes, for vi blir både renset fra synd og født på nytt – til et liv der vi er fri fra alle regler. Jesus sier nemlig at han lever inni oss gjennom sin egen ånd («Den allmektige Gud har nå gitt deg sin hellige Ånd»), og at han underviser oss fra innsiden.
Som kristen er jeg derfor alltid fri fra andres vurderende og dømmende blikk, og jeg er fri fra å selv skulle måtte følge med på hva de andre gjør. Det siste er en minst like stor plage som det første. Vi som tror på Jesus, er ikke under noen vokter, skriver Paulus. Det er grunnleggende for en kristen at han er fri, for Jesus har satt oss fri (Gal 5,1). Og når det er slik at Jesus har satt oss fri, så har vi én jobb: å leve fritt. Slik viser vi takknemlighet for friheten Gud har gitt oss, og sånn lever vi godt for vår egen del – og andre lever godt med oss.
Levde i fortiden, men så framover
Johannes levde altså i fortiden, men han annonserte fremtiden. Paulus bruker forholdsvis mye plass i sine brev til å forklare hvordan fremtiden skulle se ut: loven skulle stenges ned og friheten skulle åpnes opp. Det Paulus sier om friheten Jesus vant for oss, kan kokes ned til en setning som han har formulert selv: «Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode.» En lengre utgaven av dette erklæringen er: «Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp» (1 Kor 10,23). Og en annen plass: «Jeg har lov til alt, men jeg skal ikke la noe få makt over meg» (1 Kor 6,12).
Spørsmålet vi skal bruke for å teste det vi gjør, er: «Tjener dette til det gode?» Altså: Bygger det jeg nå gjør eller sier, opp, eller river det ned? Har jeg fortsatt makten over meg selv, eller mister jeg den nå? Dette er helt i tråd med det eneste budet Jesus har gitt oss: «Elsk hverandre!» (John 15,17).
Det er bare friheten som kan vinne folk
Dersom vi lever etter lover og krav, vil vi virke frastøtende på folk. Og jeg vet godt selv at mange mennesker oppfatter kirken som en streng plass og oss kristne som om vi tror vi er bedre enn dem. Men om vi i stedet viser folk friheten Gud vil vi skal leve i. og når de ser at vi ikke vil vurdere dem, men bare være sammen med dem, så vil de få en annen oppfatning av oss. Målet må jo være at når andre ser oss og våre liv, så skal de si:
«Jeg vil ha det hun har – jeg vil ha det han har!»
Med eller imot
Disiplene ville holde Johannes tilbake. De ville trekke ut storhetstiden hans og være nær han som var så populær.
I tillegg ville de nok forbli i det de kjente til. Det er alltid enklest å holde seg til det man kjenner og forstår. Men Johannes hadde skjønt at Gud holdt på med å skape forandring, så han nektet å holde fast på det som hadde vært. Da hadde han nemlig blitt en forstyrrelse i stedet for en budbringer. Når vi selv er bevisst på hvordan vi selv formidler Gud, både med det vi sier og det vi gjør, kan vi unngå å gå i fella og bli et hinder og en forstyrrelse, i stedet for å rope ut gode nyheter.
Hva gjør du nå, Gud?
Hva gjør du nå, Gud? Hvor er det du vil føre meg i dag?
Dette er bønner å be til Far, og som hjelper deg til å være åpen for å følge med dit vinden blåser – åpen for det Gud gjør akkurat nå.
Til samtale
- Har du noen gang hatt opplevelsen av at nå holder jeg/vi på med noe som vi burde ha sluttet med for lenge siden?
Hvordan artet dette seg?
Kan du lære noe av denne erfaringen nå?
- Mange nordmenn har vokst opp med en nokså streng formidling av Gud. Hva er din kristentro bygget på: regler eller frihet?
- Kan du tro at kristne er like fri som talen påstår?
Vil dette i så fall føre til noen endringer i måten du tenker på og lever livet ditt?
Advarsel: Dersom du har innsett at du må begynne å tenke annerledes om hva livet med Jesus er, så vil det ta tid å legge av seg gamle tanke- og handlingsmønstre. Vaner sitter så dypt at de kan føles som viktige sider ved identiteten din.
Løfte: Resultatet av endringen er verd tiden den tar!