ELSKE SOM ELSKEREN

Tekstene

Evangelietekst: Joh 13,30–35
Lesetekst 1: Jes 43,16–21
Lesetekst 2: Åp 2,1–7

Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)

Vi behøver ikke be Jesus lære oss å elske. Det har han gjort allerede.

Kjærlighet = et verb

Hvis kjærlighet kun var teori, hadde verden vært et mye bedre sted. Vi er gode på teori. Men man kan ikke kjøre bil bare fordi man har bestått teoriprøven. Du er ikke en forelder bare fordi du drømmer om en familie.

Kjærligheten er et kompass

Menneskeheten er en oppløst familie med en Far som drømmer om at alle skal komme hjem. Alle mennesker har en drøm om å komme hjem – men den ligger mange ganger så dypt og tildekket i dem, at de ikke enser den. Og så lever de videre med et hull inni seg – følelsen av noe som mangler. Vi som har vært så heldige å få Jesus i livet, har samtidig fått et kompass å følge: Gud i oss, DHÅ. Dette kompasset leder oss både hjem og til dem som lengter hjem. Gud er kjærlighet, og denne kjærligheten er vårt kompass.

Hvor skulle Jesus?

 «Dit jeg går, kan dere ikke komme», sier Jesus. Det samme sa Jesus også til jødene, altså de jødiske lederne, nemlig at de skulle lete etter ham, men ikke finne ham, «for der jeg er, kan dere ikke komme» (Joh 7,33f).

Så hvor er det Jesus går? Jesus drar til himmelen, slik han sier flere ganger at han skal gjøre, bl.a. i kapittel 16: «Jeg er utgått fra Far og er kommet til verden. Jeg forlater verden igjen og går til Far.» Ingen kan følge Jesus til den himmelske lykken før tiden er inne. I mellomtiden er det to ting vi kan gjøre: vente på Herrens tid og gjøre hans arbeid. Ikke bare vente, men elske.

Et nytt bud – en ny kjærlighet

Når Jesus gir disiplene et nytt bud, et bud om å elske, så er ikke dette nytt på den måten at ingen har hørt om kjærlighet før, eller hørt om at man skal elske sin neste (3 Mos 19,18). Men det som er nytt iom. Jesus, er at gudsfolket også skal elske sine fiender (Matt 5,43f). Slik Jesus elsker, slik skal vi elske.

Jesus herliggjøres

Noe annet nytt som kom med Jesus, er kjærlighetens ‘herlighet’, at kjærligheten forherliges gjennom lidelse. Vi er vant med at kjærlighet skal være søtt, romantisk, strålende og fylt med seiersrus. Hvis kjærligheten skulle bli fornedret og ydmyket, ville det vært det motsatte som skjedde. Men sånn er Kjærligheten med stor ‘k’: Jesus kom for å ydmykes og å lide. Derfor var det at han ble herliggjort da han ble sveket og drept.

Elske som elskeren

Et nytt bud: elsk slik dere selv er blitt elsket! Gjennom kjærligheten skal menneskene forstå hvem vi er: kirken, vi kristne. De skal kjenne Jesus igjen i oss, fordi Jesus er kjærlighet. Hvis det er slik det forholder seg, må vi trappe opp elskingen!

De liker Jesus, men …

Ifm. oppfølging av familiene til et dåpsbarn eller en som er død – eller i samtale med et brudepar, så er det ikke sjelden at folk uttrykker en Jesus-tro. Men de går aldri i kirken. Gudstjenesten er ikke for dem. De vil ikke være en del av fellesskapet i menigheten. 

Jeg tror ikke at disse vet alt om verken gudstjenesten eller fellesskapet. Men noe ‘vet’ de. De har et inntrykk, og det er vi, kirken selv, menighetsfellesskapet, som forteller andre hvorvidt det er godt og viktig å være en del av det. Det som er bra, er at de liker Jesus. Det som ikke er bra, er at de ikke liker oss – vi som er Jesus kropp. Jeg sier ikke at de hater oss – for du må kjenne noen for å hate dem. Men de liker oss ikke, heller.

Liker vi dem?

Ett svar – eller spørsmål – kan være: Liker vi dem? Bryr vi oss om de som ikke er en del av fellesskapet? Vil vi ha dem med oss? 

«Det liturgiske uttrykket, språket og forkynnelsen må utfordres, om Den norske kirke skal bli mer attraktiv for migranter», sier prest Yohannes Shanka i Fossum kirke i Stovner, i en artikkel i Vårt Land 19. mars i år. Shanka er selv fra Etiopia. 

«Kirkene var jo fylt av gamle mennesker! Jeg følte meg ikke fremmed fordi jeg kom fra Afrika, men fordi det ikke var noen unge der. Dette var en kirke det var vanskelig å relatere seg til.»

Vi som har vært i Den norske kirke en stund, vet at det ikke er første gangen at noe slik blir sagt. Tidligere har nettopp også unge nordmenn omtalt stilen i gudstjenestene våre som gammelmodig eller lite relevant. Uansett hvilke ord som benyttes, så handler det om at gudstjenesten ikke er attraktiv – og heller ikke det kristne fellesskapet i menighetene våre. Når jeg sier attraktivt, mener jeg bare at vi gjør og er noe som noen andre ikke vil ha. Hvor viktig er det for oss å ha med flest mulig? Liker vi de andre?

Vilje til forandring?

Folk må lære seg uttrykket vårt, mente en kirkelig fagperson i Vårt Land denne uken. Slik må det vel være til en viss grad, for en ny sammenheng vil alltid by på noe nytt – som man må tilegne seg. Men dersom vi vil ha nye mennesker med, er det ikke vi som skal gå i dem i møte? Vi er jo de som mener å ha skjønt det, og vi mener samtidig at de andre ikke har skjønt det. Så hvordan kan vi tro at de vil komme til oss – i tillegg til at de må lære seg å forstå kulturen vår? Vi må vel i det minste forsøke å være enklest mulig å lære? Det krever forandring. Liker vi de andre nok til å forandre oss for dem?

Kjærlighet kommer ikke av seg selv

Ingenting kommer av seg selv, heller ikke kjærlighet. Ikke alle er like elskelige, eller elskverdige. Sånn er det bare, for folk er forskjellige. Derfor må vi også passe på å være kontinuerlig koblet på Far, slik at vi ser de andre og deres behov istdf. våre egne. Det er alltid en grunn til at folk er som de er – særlig de som er vanskeligst å elske. Det ligger alltid noe bakom. 

Passer vi på å bruke tid sammen med Far, slik Jesus selv gjorde, så vil Far hjelpe oss til å se forbi nykker og lite sympatiske trekk ved andre. Vi vil oppdage hva de trenger, og så kan vi være med og hjelpe dem til å komme seg ut av et tanke- og handlingsmønster som de ikke engang trives med selv. Samtidig vil vi også forandres, og det kan være bra av og til.

Praktisk kjærlighet

For en ting som kan gjøre det vanskelig å elske andre, er at jeg selv er i ulage. Det skjer jo innimellom. Det kan være så enkelt som at jeg er trøtt/slapp, at jeg er sur/nedfor. Helt fri for alt dette kan vi kanskje aldri bli, men vi kan legge forholdene til rette for at vi skal være så opplagt og fylt av energi som mulig. 
Det er ikke lett å leve seg inn i noen andres situasjon, dersom jeg har sovet for lite. Får du nok søvn? Hvis ikke: følg med på når du legger deg og står opp, og se om det er på tide med en endring. Er det det, så vil en slik endring hjelpe ikke bare andre, men føles god for deg selv. Vinn-vinn.
Hvis jeg spiser mat som ikke gir meg nok energi – og som i tillegg driver og plager tarmsystemet mitt, så vil jeg ikke ha det overskudd som er nødvendig for å gjøre en innsats for dem som trenger meg – enten det er snakk om å hjelpe noen av naboene eller en i familien – eller energi nok til å utføre frivillig arbeid i en organisasjon som hjelper andre. 

Å elske andre er ikke bare en svevende lykke, men like mye beinhard besluttsomhet. Kjærlighet er også noe så praktisk som å passe på at jeg er i form til å kunne bry meg om andre enn meg selv.

Hvordan elske som Jesus?

Hvordan elsker vi som Jesus? Gjør som Jesus: 
- Se på de andre, ikke deg selv 
- Vær med Far, ikke la noe annet påvirke deg mer enn Far. 
- Pass på å få nok hvile og næring 
Folk kan oppdage Jesus gjennom oss.

Til samtale

1. Hvem elsker du mest? 
   Hvordan kommer dette til uttrykk?
2. Elsker du andre slik Jesus har elsket deg? (Antagelig ikke.) 
   Hvem og hvordan skulle du ønske at du kunne vise større kjærlighet?
3. Er du/dere opptatt av at andre skal bli lagt til menighetsfellesskapet i Stokka? 
   Hvordan skal det kunne skje? Hva kan du gjøre for at dette skal kunne skje?
4. Er du villig til å forandre på noe av det vi gjør i dag, for at det skal være lettere for andre å se for seg at de kunne blitt en del av oss? 
   Hvor viktige er formene/strukturene vi har for oss selv?
5. Finnes det noe du ikke er villig til å forandre på for at andre lettere skal bli trukket til gudstjenesten og menighetsfellesskapet i Stokka?
   Snakk om dette.
6. Har du overskuddet som skal til for å orke andres behov? 
   Hvis ikke, hvilke endringer skal til for å forandre på dette?