Tekstene

Evangelietekst: Joh 1,1-14
Lesetekst 1: Ordsp 8,1-2 og Ordsp 8,22-31
Lesetekst 2: Hebr 1,1-6

Utdrag fra talen

"Vi takker og lovpriser deg!" 
"Vi vil juble over frelsen."
Det er sterke uttrykk for glede vi leser fram i dagens bønn for juledag: Lovprisning og jubel! 
Kjenner du deg igjen i denne gleden over frelsen?

Dagens bønn

Underfulle Gud, vi takker og lovpriser deg som lot Ordet bli menneske og ta bolig iblant oss. Vi ber deg: Vis oss den herlighet som stråler fram i din enbårne Sønn, så vi med englene og hele din kirke kan juble over frelsen i Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen. 

Vi takker og lovpriser deg! 
Vi vil juble over frelsen.

Ikke en glede?

Det er sterke uttrykk for glede i dagens bønn for juledag: Lovprisning og jubel! Priser du deg lykkelig over at nettopp du er frelst? Hvis ikke: Er det fordi frelsen ikke har noe å si her og nå? (Men den har det.)

Vi lærer barna våre om denne gleden:
«Vet du hvorfor gleden er i meg? 
Jo, jeg har Jesus Kristus.» 

Nå i desember setter vi i gang et stor apparat i hvert hjem – og så feirer vi at Jesus ble født. Men feirer vi julen fordi «gleden er i meg»?

Hvorfor går ikke alle i Norge i kirken?

En kinesisk kvinne fortalte en amerikansk pastor om at hun reiste timevis hver søndag for å kunne gå til gudstjeneste. Slik var det å leve i Kina. Så hvorfor går ikke alle amerikanere i kirken, når de kan gjøre det uhindret? Vi kan spørre: Hvorfor går ikke alle nordmenn i kirken? Hvorfor går ikke alle på Stokka i kirken? 

Jesus var uimotståelig. ‘Alle’ ville høre hva han hadde å si, og ville oppleve det han gjorde. Jødene merket noe nytt, noe som talte rett til hjertet deres, og som gjorde dem glade. Den kinesiske kvinnen hadde også oppdaget den uimotståelige Jesus. I de nytestamentlige brevene ser vi at det likevel ikke var enkelt for jøder å forstå det nye Jesus kom med – den nye pakten. Vi leser at mange mente det var best for omvendte hedninger å holde fast på omskjærelsen og Moseloven. Og vi ser hvordan Paulus formelig sloss for at folk skulle skjønne at den gamle tiden var forbi. Men da de skjønte det, ble kirken uimotståelig, slik Jesus var det.

Nytt og gammelt blandes ihop

Da det vi kaller ‘Det gamle testamente’ kom med i den kristne Bibelen, begynte kristne etter hvert å velge og vrake i gammel og nytt – akkurat det Jesus advarte mot da han sa at ny vin må helles i nye skinnsekker, for en gammel sekk vil bare sprekke – og da blir vinen ødelagt i samme slengen (Matt 9,17). Og til slutt ble det slik at de fleste av oss kristne nordmenn også er lært opp til hva vi kan og ikke kan gjøre – hva som er lov og hva som ikke er lov. Som i tillegg noen andre har passet på å opplyse oss om. 
Med dette ble kirken mer streng og mindre attraktiv.

Ikke vrake det gamle, men velge det nye

Det er viktig å holde flere tanker i hodet samtidig her! 
Vi snakker ikke om å kassere de gammeltestamentlige skriftene – til det er de for viktige. De ble inspirert av Gud (2 Tim 3,16). Poenget er at GT – eller fra 2. Mosebok til profeten Mika – gjengir en religiøsitet som gjaldt et spesielt folk som levde i en annen tid. Mesteparten av GT representerer en (ytre) lov som ikke er ment for oss kristne. For Jesus kom ikke som en forlengelse av pakten med Moses og israelittene, men for å erstatte den med noe bedre. 
Vi må omfavne det nye, og la det gamle være gammelt. Dette sier både Jesus (f.eks. Luk 16,16), Paulus (f.eks. Rom 10,4), forfatteren av Hebreerbrevet (f.eks. Heb 8,8–13 Se spesielt v. 13. (V. 11 er også interessant.)) og apostelmøtet i Jerusalem (Apg 15,1–29, der man drøftet saken om gammelt og nytt). 
GT er for oss kristne et bakteppe som gjør at vi kan forstå Guds frelsesplan. Det er Jesus, ikke pakten som kom gjennom Moses, som er guds oppfyllelse av løftet til Abraham.

Frihet fra den gamle pakten

Jesus kom med noe helt nytt, og de første mottakerne av budskapet hans var Israel og jødene. De som tok imot Jesus og frelsen da, merket nok forskjellen mellom nytt og gammelt bedre enn hva nordmenn anno 2020 har forutsetning for å gjøre. 

Jesus fridde jødene fra lover og restriksjoner som regulerte alle sider ved livet deres – hverdag som helg. Om israelittene forbrøt seg mot disse reglene, måtte det ofres dyr. Alle kjente denne loven som Moses hadde gitt israelittene, og som de religiøse lederne deres hadde ‘pyntet’ på med hundrevis av ekstra-regler. «Mester, vi grep denne kvinnen på fersken i hor». Folk passet på å passe på hva de andre gjorde.

Friheten i den nye pakten

Når det gikk opp for en jøde at Gud selv ville lære ham opp til et godt og gudfryktig, ikke at andre skulle gå rundt med meningene og fromheten sin og korrigere ham – så må det ha vært skikkelig frigjørende! Det må ha vært en glede å oppdage hva den første julegaven innebar! Synder ble tilgitt, mennesker ble nyskapt, døden hadde ikke lenger det siste ordet. Gud selv skulle lære dem alt de trenger, ved at hans ånd veiledet deres ånd. Vi trenger ikke være opptatt med å passe på hverandre, for vi har alle Gud i oss. Vi må bare passe på å holde oss nær Gud. For en frihet som kom med Jesus!

Uimotståelige

I Stokka bruker vi menighetsutviklings-verktøyet MUV. Et annet slikt verktøy, Naturlig Menighetsvekst, NaMu, har laget en målestokk for vurdering av gudstjenester: 
«Gudstjenestene i Stokka menighet skal være slik at vi blir inspirert til å leve som Jesus-etterfølgere, at vi møter Gud gjennom musikken, at det er lett å forklare hvorfor vi selv går til gudstjeneste og at vi får lyst til å invitere med oss andre dit.» 
Hadde det ikke vært gøy å være attraktiv – eller uimotståelig? Alle tendenser sier at kirken ikke er det. Men hadde det ikke vært gøy likevel, om vi var det – uimotståelige? Ønsker vi ikke alle at det strålte fra oss fordi vi er så heldige å ha blitt kristne? Tenkt så stort: Vi får kalle oss Guds barn! Det kan være at vi bør stille oss foran speilet og fortelle oss selv 100 ganger at vi faktisk er Guds barn – for å jobbe denne sannheten inn i bevisstheten.

«Vet du hvorfor gleden er i meg? 
Jo, jeg har Jesus Kristus!» 

Når vi griper Ordet og lar Ordet gripe oss og fylle oss, så går vi i retning av uimotståelighet. For den som lever slik, lever mer slik Jesus gjorde. Han var og er uimotståelig.

«… så vi med englene og hele din kirke kan juble over frelsen i Jesus Kristus.»

Til samtale

1. Hvor mye betyr det for deg at du er frelst?
2. Hva tenker du om det som sies om å frigjøre seg fra gammeltestamentlig lovlære?
3. Hva tro du treffer mennesker best i hjertet, reglene i GT eller friheten i NT?
4. Hva mener du selv om at Stokka menighet er attraktiv eller ikke?
5. Skulle du ønske det var flere mennesker, eller en annen type sammensetning av mennesker, som kom til gudstjenestene i Stokka? 
   Hvis ja: Hva må gjøres for at så skal skje?